Kompetansen bør avgjøre, ikke gradstittelen mener PFF
PFF har siden 2022 arbeidet for at fysioterapeuter skal kunne henvise til bildediagnostikk og annen relevant helsehjelp innenfor sitt kompetanseområde. Nå utreder Helsedirektoratet hvordan henvisningsrett kan innføres. PFF mener løsningen må bygge på dokumentert kompetanse som kan erverves gjennom målrettet etterutdanning – ikke på om fysioterapeuten har en mastergrad. PFF står nå åpenbart alene blant organisasjonene om dette synet.
NMF og NFF mener at det bare er fysioterapeuter med mastergrad som skal kunne erverve henvisningsrett.
Helsedirektoratets utredning skal blant annet vurdere om fysioterapeuter med og uten master- eller annen tilleggsutdanning skal kunne få henvisningsrett. Målet er bedre oppgavedeling og et mer sammenhengende helsetjenestetilbud.
PFF mener dette er en viktig mulighet til å modernisere fysioterapeutrollen. Fra 2018 har pasienter direkte tilgang til behandling hos fysioterapeuter uten at de er henvist, og i 2022 tok PFF til orde for at fysioterapeuter skal kunne henvise til bildediagnostikk for å kunne ivareta det ansvaret dette medfører. I et innspill til Helsedirektoratet høsten 2026 har PFF videreutviklet sitt forslag til en modell der henvisningsrett knyttes til dokumentert kompetanse som skal kunne erverves ved etterutdanning. Det er nettopp muligheten for dette Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede. PFF mener det er viktig at fysioterapeuter som i mange tilfeller er pasientens første kontakt for behandling i primærhelsetjenesten, skal ha verktøy som kan håndtere det ansvaret denne rollen medfører.
PFF registrerer samtidig at det har vært en uheldig utvikling i synet på hvordan henvisningsretten bør utformes. Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har tidligere argumentert for henvisningsrett for alle fysioterapeuter, og Forbundsstyret vedtok formelt i 2025 at NFF skulle arbeide for dette.
Dette fremgår av flere artikler som er publisert i «Fysioterapeuten» som kan leses her:
1. Forbundsstyrets vedtak fra 2025.
2. Meningsytring av Stig Fløysand i februar 2026 i «Fysioterapeuten»
3. Stig Fløysand om henvisningsrett pr. 07.10.2026 – artikkel i «Fysioterapeuten»
Fra NFFs innspill til Helsedirektoratet pr. 07.10.2026 fremgår at kravet for å erverve henvisningsrett skal være bestått eksamen i klinisk masterstudium (120 studiepoeng) ved norsk universitet eller tilsvarende utdanning. Alternativt bestått eksamen i klinisk rettet masterstudium som er relevant for fysioterapeuter (120 studiepoeng) ved norsk universitet eller tilsvarende utdanning og har gjennomført ett års klinisk praksis i forbindelse med masterstudiet eller etter bestått eksamen. Dersom det ikke i masterstudiet inngår emnene radiologi, nasjonale henvisningsveiledere eller differensialdiagnostikk og laboratoriesvar foreslår NFF at dette må tas som et tillegg til masterstudiet.
PFF mener dette representerer en vesentlig endring av NFFs politikk i denne saken. Når NFF samtidig fortsetter å kommunisere at forbundet arbeider for henvisningsrett for alle fysioterapeuter, bør det tydeliggjøres hvilke vilkår NFF mener skal gjelde før henvisningsretten kan erverves.
Uheldig strategi
Dersom man allerede i utredningsstadiet legger til grunn og argumenterer for at henvisningsrett skal være forbeholdt fysioterapeuter med masterutdanning, avgrenser man samtidig spørsmålet som Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede. Man risikerer dermed at utredningen ikke kommer til å favne bredt nok.
Etter PFFs vurdering er det viktig at utredningen undersøker bredden av mulige løsninger, og at Helsedirektoratet grundig vurderer hvilken kompetanse som faktisk er nødvendig for oppgaven og hvordan den skal kunne erverves.
PFF mener at oppdraget Helsedirektoratet har fått tydelig visert at det blant annet konkret skal undersøke om nødvendig kompetanse kan erverves gjennom målrettet etterutdanning, uten at mastergrad gjøres til et absolutt krav.
Dersom kompetanse på masternivå blir satt som inngangsbillett til ervervelse av henvisningsrett, vil vi i mange år fremover få to grupper fysioterapeuter med ulike rettigheter. Det er etter PFFs vurdering lite hensiktsmessig da det vil skape forvirring hos pasienter som oppsøker fysioterapeuter i primærhelsetjenesten for sine helseplager.
Fysioterapeuter bygger gjennom hele yrkeslivet spesifikk kompetanse innen ulike fagområder. Det bør være mulig å oppgradere kompetansen på et avgrenset område uten at eneste alternativ er å gjennomføre en omfattende masterutdanning. En fysioterapeut som ønsker å få kompetanse til å henvise til bildediagnostikk, bør eksempelvis kunne ta en målrettet etterutdanning med klare læringsmål, eksamen og dokumentasjon av kompetansen – uten på forhånd å måtte gjennomføre en full masterutdanning. Det er nettopp det som er hensikten med etterutdanning, å ta igjen den utviklingen som over tid skjer i faget.
PFF har derfor foreslått en nasjonal modell med spesifiserte kompetansekrav, utdanning, eksamen og kvalitetssikring. PFF mener at alle autoriserte fysioterapeuter i utgangspunktet skal kunne kvalifisere seg til å få henvisningsrett uten å måtte ta en omfattende videreutdanning.
Tidligere praksis ved nye kompetansekrav
Før 2005 kunne manuellterapeuter kvalifisere seg for A8-kompetanse uten mastergrad. Det var mulig for disse manuellterapeuter å oppdatere sin kompetanse til også å omfatte henvisningsrett da denne ble tilgjengelig 2006. Da manuellterapeuter fikk en egen autorisasjonsordning i 2023 ble det også etablert en overgangsordning for manuellterapeuter som ikke hadde den toårige kliniske mastergraden fra UiB.
Det var også mulig for spesialister i NFF å bevare sin takstkompetanse (A2k) da kravene ble skjerpet i NFF sin spesialistordning i 2016, slik at spesialister uten mastergrad kunne fortsette med A2k-takstkompetanse. Det finnes således fysioterapeuter i dag med A7-takstkompetanse som ikke har en klinisk mastergrad, selv om dette nå er et krav for ervervelse av denne takstkompetansen.
Likeledes har det vært to overgangsordninger for fysioterapeuter med A9 kompetanse, slik at de som hadde denne retten pr. 31.12.2015 beholdt den etter at Helsedirektoratet overtok ansvaret for godkjenning fra 01.01.2016, og videre har beholdt den etter at kravene ble endret pr. 01.01.2025 til at psykomotoriske fysioterapeuter måtte ha bestått klinisk masterstudium i psykomotorisk fysioterapi på 120 studiepoeng, eller tilsvarende utdanning, og gjennomført 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut med rett til å utløse takst A9.
Sett i lys av de overgangsordninger som tidligere har vært for forskjellige grupper ved endring av kompetansekrav, bør det også være mulig for fysioterapeuter å erverve henvisningsrett når denne ordningen skal utvides til å gjelde flere enn de som har den i dag, uten at man skal ta samme utdanning. Her er det nødvendig med en overgangsordning for ikke å lage for mange skiller og uoversiktlige forhold i primærhelsetjenesten når det gjelder fysioterapi.
For næringsdrivende fysioterapeuter er dette også et spørsmål om hva som er praktisk gjennomførbart. En lengre masterutdanning innebærer fravær fra klinikken, redusert inntekt og økonomiske og driftsmessige forpliktelser som fortsatt må ivaretas på klinikken og privat. I tillegg er kapasiteten på enkelte relevante masterutdanninger begrenset.
Det er også derfor PFF mener at man må skilles mellom å utdanne seg til en ny profesjonell rolle og å opparbeide seg en avgrenset kompetanse for å kunne utføre en konkret oppgave. Et eventuelt krav om masterutdanning vil dessuten ha begrenset effekt på kort og mellomlang sikt.
Selv om fremtidens grunnutdanning for fysioterapeuter skulle bli femårig og på masternivå, vil det ta svært lang tid før det faktisk finnes fysioterapeuter med denne grunnutdanningen. Med et slikt tidsperspektiv vil det ikke oppnås en systemeffekt i overskuelig fremtid av at fysioterapeuter skal kunne henvise til bildediagnostikk og til utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten.
Et annet moment er at det ikke bør stilles vesentlig forskjellige krav til henvisningsrett for fysioterapeuter enn til øvrige helseprofesjoner som skal erverve utvidede rettigheter.
Dette handler ikke om å gi fysioterapeuter nye rettigheter de ikke har kompetanse til å håndtere. Tvert imot handler det om å sikre at den fysioterapeuten som faktisk undersøker og følger opp pasienten, også kan få de nødvendige verktøy til dette, når vedkommende har dokumentert kompetanse til å bruke dem. Det skal også sikre at fysioterapeuter som tidligere har utdannet seg skal kunne følge med i utviklingen som skjer i faget ved å oppdatere kompetansen sin ved hjelp av en målrettet etterutdanning.
Dette vil redusere unødvendige omveier for pasientene til en raskere diagnostisk avklaring og dermed sikre et mer målrettede og effektive behandlingsopplegg. Dette vil være bedre for pasientene og bedre for helsetjenesten som trenger å bruke den samlede kompetansen mer effektivt for å redusere ventetider.
