Splittelsen i Norske Fysioterapeuters Forbund i forbindelse med innføringen
av avtalepolitikken i 1983/84, førte til at PFF ble stiftet 11.12.83.
En periode etter dette, var omtrent 30% av privatpraktiserende fysioterapeuter
medlem av PFF. I 1985 ble advokat Kjell Markussen ansatt i PFF som generalsekretær.
Dette fordi arbeidspresset på formann og styre var så stort, at
man slett og rett ikke hadde nok timer i døgnet til å rekke over
alle oppgavene. Samtidig overtok Markussens kontor sekretariatsfunksjonen. Sentrale
mål for PFF var: 1. Å være en alternativ forening til NFF
for privatpraktiserende fysioterapeuter. 2. Å påvirke myndighetene
til å legge best mulig til rette for privat praksis. 3. Å påvirke
NFF til å ta bedre hensyn til privatpraktiserende fysioterapeuter. 4.
Å påvirke PFG til å jobbe for at privatpraktiserende skulle
få bedre styring med "egne" saker innen NFF. Ved flere anledninger
ble det arrangert møter mellom PFF og NFF / PFG for å bedre betingelsene
for privatpraktiserende fysioterapeuter, hvilket ble satt som en betingelse
for at privatpraktiserende fysioterapeuter som hadde meldt seg ut av NFF, skulle
kunne "komme tilbake" til denne foreningen. Det var ingen av disse
møtene som førte til konkrete resultater, som PFF kunne akseptere
som en grunn til å anbefale sine medlemmer å gå tilbake til
NFF. Siste forsøk på sammenslåing ble gjort i 2000 / 01,
og utviklingen for privatpraktiserende fysioterapeuter innen NFF har ikke gitt
noen grunn til at det er realistisk å jobbe for en "gjenforening"
mellom PFF og NFF siden.
Gjennom 80- og begynnelsen av 90-årene ble det jobbet iherdig for privatpraktiserende fysioterapeuter rundt om i landet, og John Guttormsen ytet en innsats ingen trodde skulle være mulig. Styrets store arbeidsmengde bevirket at kontrollen og styringen med generalsekretær og sekretariatets utgifter ikke ble prioritert synderlig høyt, og på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90 årene begynte likviditeten å bli dårlig. Kritiske røster begynte å gjøre seg gjeldende med krav om en gjennomgang av foreningens økonomi og advokat Markussens engasjement i forbundet. I 1992 ble det klart, at forbundet hadde en betydelig gjeld til flere banker pga. overtrukne bankkonti, som Markussen hadde fullmakt til å disponere. Det ble fort på det rene at foreningen ikke kunne innfri disse økonomiske forpliktelsene, og eneste utvei ble en konkurs i 1992. Etter dette var foreningens framtid ganske usikker, og medlemstallet sank drastisk. En gruppe fysioterapeuter i Oslo ledet av Trond Dalaker besluttet etter kort tid å føre foreningen videre under navnet Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Medlemstallet var nå ca 70, men etter 2-3 år var det ca. 200. I 1997 ønsket Trond Dalaker, som også var formann i lokalforeningen i Oslo å få avløsning. På årsmøtet som dette året ble avholdt på Dr. Holms Hotel, Geilo ble ny formann Henning Jensen, Moss - også medlem av PFF siden stiftelsen. Foreningen har de siste årene opplevet en svært positiv utvikling i medlemstallet, som nå er over 520, og antas å forsterkes i tiden fremover.
TILBAKEGANG FOR EN FRI NÆRING
"Overenskomsten" som er en avtale inngått mellom Norske Fysioterapeuters
Forbund og Kommunenes Sentralforbund (KS) har for reforhandlingene i 1986 og
1998 redusert privatpraktiserende fysioterapeuters styring over egen bedrift
og inntektspotensiale. Hermed var viktige bedriftsøkonomiske prinsipper
og markedsmekanismer blitt satt ut av kraft, og helsepersonell med kommunale
driftsavtaler har nå i realiteten mindre innflytelse på sin egen
arbeidssituasjon enn lønnstakere i kommunehelsetjenesten. De har også
et langt dårligere vern mot inntektstap som følge av kommunale
disposisjoner enn det som er tilfellet for en ansatt. Det er forstemmende at
denne utviklingen har vært fasilitert av et fagforbund for fysioterapeuter,
og at så mange privatpraktiserende fysioterapeuter fortsatt står
bak og støtter denne utviklingen. Ved reforhandlingen i 2000 som kom
i stand på initiativ av NFF, antakelig etter påtrykk fra egne medlemmer
og PFF, ble en del av de rettighetene som tidligere var gått tapt, vunnet
tilbake. Av viktige endringer skal nevnes: Rett til utvidelse av driftstilskudd
for deltidsavtaler, bortfall av kommunenes rett til tilpliktning, , rett til
inntak av vikar ved fravær, vikariat under 12 mdr. skal ikke utlyses,
ledig hjemmel skal utlyses ved samme institutt, endring av beregningsgrunnlaget
for goodwill slik at egenandelen er inkludert, og at tidspunkt for ferie kan
velges mer fritt.
Det er stadig betydelige begrensninger for privatpraktiserende fysioterapeuter
med kommunale avtaler,
men likevel velger mange fysioterapeuter å etablere egen praksis. Det
å kunne jobbe i egen virksomhet gir disse så stor en motivasjon
og arbeidsglede, at de på tross av ovenstående negative momenter,
velger å etablere seg eller å fortsette som privatpraktiserende.
Det er disse fysioterapeuters rettigheter og rammevilkår Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund utrettelig arbeider for - slik at det også i
fremtiden skal være mulig å ha en egen arbeidsplass man med glede
går til hver dag - år etter år - uten å miste "gnisten"
til å gjøre en innsats for sine medmennesker med forskjellige helseplager
og handikap, slik at også disse kan glede seg over hver ny dag i livet.
Smertegrensen er imidlertid nå nådd når det gjelder vilkårene for å etablere egen praksis. Skal denne etableres i kommunal avtaleregi er den nå så hemmet og prisgitt kommunens styringsmulighet at fysioterapeuten vil ha problemer med å kunne legge en langsiktig strategi for sin virksomhet. Med den styringsrett kommunen nå har når det gjelder lokalisering av ledige avtalehjemler, inndragning med forkjøpsrett og å regulere inntjeningsevnen via takstforhandlingene med NFF som er bindende for et stort antall privatpraktiserende, er vi nå helt i "lomma" på kommuneadministrasjonen. Ved permisjoner til videreutdanning og annen faglig oppdatering nektes fysioterapeuter vikar i enkelte kommuner, og dette er helt uholdbart med henblikk på opprettholdelse av en kvalitetsmessig tilfredsstillende tjeneste.
PFF ser det som sin hovedoppgave å motvirke den utviklingen NFF og KS er eksponenter for. Den viktigste oppgaven er først å verve så mange medlemmer at NFF mister forhandlingsretten, dernest, som en sterk og sammensveiset organisasjon å ta opp kampen med KS, i utarbeidelsen av nye vilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter, evt. å ikke ha noen sentral avtale, slik at lokale forhandlinger kan få den plass de bør ha, å tilpasse de lokale forhold i samarbeidet mellom den private praksisen og kommunen. Som det er nå, blir fysioterapeuten regelrett møtt med et diktat fra kommunen, og har ingen beslutningsfrihet over sin egen virksomhet.