Medlemmer av PFF er underlagt å ha kjennskap til, og å følge forbundets etiske retningslinjer.
Dersom kolleger eller pasienter bringer inn en klage på et medlem til fylkeslegen eller forbundet, vil denne klagen bli behandlet i henhold til retningslinjene som er gjengitt her.
Formålet med disse regler og vedtekter som fastsettes av medlemmene selv, er å skape et grunnlag for en verdig utøvelse av fysioterapeutenes yrke, fremme standens anseelse og vedlikeholde et godt kollegialt forhold. Disse regler og vedtekter er utformet i allment godkjente normer for etikk, på god moral og hevdvunnen skikk i yrkesutøvelsen. Regler kan ikke dekke alle forhold i en fysioterapeuts yrkesliv. Disse reglene vil derfor være ufullstendige, og deres ånd - like meget som deres bokstav - må være fysioterapeutens rettesnor.
Fysioterapeutens oppgave er innenfor sitt fagområde å verne om sine pasienters helse. Hensynet til pasientens helsemessige velferd må lede hans virke og være overordnet andre hensyn.
Fysioterapeuten skal utøve sitt yrke slik det ifølge vitenskap og erfaring er ønskelig. Han skal vedlikeholde og forny sine kunnskaper, slik at han/hun er verdig den tillit hans virke forutsetter.
Fysioterapeuten plikter å gjøre seg kjent med de lover og bestemmelser som gjelder for hans yrke.
En pasient skal fritt velge sin fysioterapeut.
Fysioterapeuten kan bare avslå å ta en pasient under behandling når det foreligger rimelig grunn til dette. For eksempel ferie, sykdom etc.
En pasient har krav på fysioterapeutens råd og veiledning, og skal tilbys den behandling som fra indikasjonssynspunkt og nøktern vurdering anses riktig. Påbegynt behandling skal fullføres såfremt den ikke avbrytes av pasienten. Fysioterapeuten kan avbryte behandlingen hvis han har særlige og rimelige grunner. I så fall må fysioterapeuten gjøre det klart for pasienten at vedkommende ikke er ferdigbehandlet.
Krever undersøkelse eller behandling kunnskap eller metoder som fysioterapeuten ikke behersker skal han rådføre seg med henvisende lege.
Fysioterapeuten skal vise diskresjon overfor opplysninger han får som fysioterapeut, selv om disse ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Den samme aktsomhetsplikt må fysioterapeuten pålegge sine hjelpere.
Behovet for fysioterapi er allmennmenneskelig. Fysioterapeutens tjeneste må derfor ikke nektes noen utfra kriterier som nasjonalitet, rase, avstamming, hudfarge, politisk eller sosial status, kjønn eller seksuell innstilling.
Fysioterapeuten respekterer ikke bare det ansvar som følger med utøvelsen av faget, men også de grenser som gjelder for fysioterapeutens virkeområde. Det er nedfelt i norsk lov, at fysioterapeuten må ha henvisning fra lege for å kunne behandle.
Dersom fysioterapien er utelukkende forebyggende, undervisende, eller av rådgivende karakter, kan fysioterapeuten utøve denne på direkte anmodning fra klienten.
Fysioterapeuten skal etter beste evne og i ansvarlig samråd med henvisende lege utføre enhver form for fysioterapi, som bare har som mål å gjenopprette, forbedre eller bevare pasientens psykiske eller fysiske tilstand.
Fysioterapeuten skal være oppmerksom på behovet for forebyggelse av invalidetet og for å fremme helsen i samfunnet.
Fysioterapeuten skal respektere såvel pasientens som dennes pårørendes kultur og religion.
Fysioterapeuten har taushetsplikt med hensyn til hva pasienter og deres pårørende betror ham/henne om personlige forhold, og må ikke drøfte pasientens forhold med andre enn de som er ansvarlige for pasientens behandling og pleie.
Fysioterapeuten er berettiget til et vederlag for sitt arbeide, som står i et rimelig forhold til ytelsen. Vederlagets størrelse skal bekjentgjøres for pasienten før utført behandling.
Fysioterapeuten skal til enhver tid opprettholde en faglig og personlig moral, som skal styrke fagets anseelse.
Blir en fysioterapeut kjent med at en kollegas yrkesutøvelse ikke er i tråd med fagets yrkesetiske retningslinjer og god moral, og at dette kan være til skade for dennes pasienter og fagets anseelse, skal vedkommende innberette dette til sitt faglige forbund. Forhold vedrørende en kollegas yrkesutøvelse skal ikke tas opp i pasientens eller dennes pårørendes påhør.
Fysioterapeuten har på samme måte som andre grupper i helsevesenet ansvar for, og plikt til å imøtekomme befolkningens behov for bedre helse.
En fysioterapeut kan reklamere slik han eller hun ønsker, men reklamen må ikke inneholde noe som er uriktig, villedende eller illojalt, og den må ikke ha en uverdig form.
Fysioterapeuten skal samarbeide lojalt med kolleger, samt tverrfaglig med andre autoriserte grupper i helsevesenet. En fysioterapeut bør støtte og hjelpe sine kolleger. Opplysninger som kan virke som kritikk av en kollegas arbeid eller metoder, må ikke meddeles pasienten.
Uenighet mellom fysioterapeuter i faglige spørsmål må holdes på et saklig plan. Den må ikke bringes frem for offentligheten på en måte som kan være egnet til å skade standens anseelse.
Finner et medlem, at det er grunn til å klage over en kollega, bør medlemmet først henvende seg til sin kollega om forholdet. Løser ikke dette problemet kan fysioterapeuten fremsette klagen for PFF's etiske råd.
Finner en fysioterapeut at en kollega må antas ikke å utøve yrket sitt på en forsvarlig måte, bør han/hun innberette forholdet til PFF's etiske råd.
Klager skal sendes skriftlig til PFF's sekretariat med beskrivelse av saken. De vesentligste klagepunkter skal fremholdes.
Undersøkelse av klagen settes i gang av PFF's sekretariat, som sørger for en tilretteleggelse og innsamling av supplerende opplysninger, herunder også tidligere saksakter. Senest 30 dager etter mottakelse av klagen sender sekretariatet en orientering til det innklagde medlemmet i rekommandert brev for å gjøre den innklagde kjent med klagen og dens innhold. Etter 30 dager må innklagde ha fremført sin skriftlige redegjørelse med argumentasjon til PFF's sekretariat.
Vurdering av saken skjer etter at forbundets etiske råd har gått gjennom saken, og på dette grunnlag skal det treffes en avgjørelse om tiltak eller avvisning.
Medfører saken en avgjørelse i disiplinær retning fra PFF's side i form av eksklusjon av medlemmet, skal han/hun gjøres oppmerksom på at saken kan ankes inn for PFF's årsmøte, som fatter et endelig vedtak.
§ 7.1 - Klage fra pasient på fysioterapeut som er medlem av PFF kan bringes inn for Etisk Råd i PFF av pasienten, fysioterapeuten eller offentlig myndighet. Rådet kan også på eget initiativ vedta å ta opp til behandling forhold vedrørende et medlem når særlige grunner taler for dette.
De forholdene det klages på må, om det gjelder konkrete tidsavgrensede handlinger ikke være eldre enn 12 mdr. regnet fra den dagen handlingen fant sted. Forhold av mer generell karakter har ingen foreldelsesfrist.
Klagen skal være skriftlig, og inneholde en kort fremstilling om saken, og eventuell dokumentasjon.
Det skal konkret angis hva det klages over, og hva klager ønsker belyst.
§ 7.2 - Etisk Råd skal på en nøytral måte samle inn ytterligere opplysninger om saken hos involverte parter om dette skjønnes nødvendig.
§ 7.3 - Partene har rett til å la seg bistå av en fullmektig. Fullmektig må legge frem skriftlig fullmakt fra parten han representerer.
§ 7.4 - Når en klage mottas skal Etisk Råd meddele partene i rekommandert sending at klagen er mottatt.
Alle sakens dokumenter skal samtidig sendes den klagen er rettet mot, som samtidig anmodes om å avgi skriftlig uttalelse med en tidsfrist på 4 uker.
Partene skal gjøres kjent med innkomne svar fra den annen parten når disse foreligger, og skal gis anledning til ytterligere å uttale seg, i alt kan hver part ikke innsende mer enn to innlegg.
§ 7.5 - Saken behandles heretter av Etisk Råd, som skal fatte vedtak basert på innkomne skriftlige innlegg. Vedtak skal fattes med alminnelig flertall av de tilstedeværende medlemmer. Rådet er bare beslutningsdyktig når mer enn 2/3 av medlemmene er tilstede.
- Vedtak i Etisk Råd kan omfatte:
- Klagen avvises
- Klagen gis ikke medhold
- Klagen gis medhold i et nærmere spesifisert omfang, og forslag til medlemmet om:
a.) Å bringe de angjeldende forholdene til opphør. Å motta kollegabasert rådgivning/veiledning som spesifiseres nærmere.
b.) Å bli tilbudt støtte av kollega i form av samtaler / besøk / faglig veiledning.
c.) Medlemmet ekskluderes med ankemulighet i henhold til § 6.
§ 7.6 Melding om resultatet av Etisk Råds behandling av saken skal sendes partene i rekommandert sending. Meldingen skal inneholde opplysning om:
Vedtak som er fattet omfattende:
a. Avstemningsresultatet
b. Opplysning om partenes innsynsrett i sakspapirene.
c. Ankefrist og betingelser.
§ 7.7 Anke. Partene kan kreve ny behandling av saken, dersom det er begått feil i saksbehandlingen, eller om det er fremkommet nye opplysninger av vesentlig betydning for saken.
Anke må fremsettes innen 4 uker fra den datoen som fremgår av postverkets meldingen om sendingen. Anken skal inneholde opplysning om på hvilket grunnlag anken settes frem, og de eventuelle nye opplysninger anken bygger på. Det kan bare fremsettes anke en gang.
Dersom den endelige avgjørelsen fører til eksklusjon av medlemmet, kan anke fremmes i henhold til vedtektenes § 6.
§ 7.8 Habilitet. Dersom et medlem av Etisk Råd er i tvil om han/hun er habil i en sak som behandles av rådet, plikter medlemmet å gi meddelelse om dette til rådets leder uten opphold. Grunnen til medlemmets tvil skal opplyses så utfyllende som mulig. De øvrige medlemmene av skal heretter før den konkrete saksbehandlingen startes ta stilling til dette medlemmets habilitet. Avgjørelse treffes ved avstemning med alminnelig flertall.