Av Ingvild Amble Eriksen
Retten har talt – Bærum kommune tapte. Kommunen kan ikke
si opp de gamle avtalene og tilby fysioterapeutene nye, reduserte avtaler, ifølge
dommen som ble avsagt 16. november.
- Resultatet er selvsagt gledelig og vil få konsevenser også for
PFFs medlemmer som har anlagt sak mot Bærum, sier PFFs advokat Øyvind
Kraft.
Bærum kommune ble dømt til å betale erstatning til fysioterapeutene,
tilsvarende reduksjonen i de enkelte avtalene. I tillegg må kommunen betale
fysioterapeutenes saksomkostninger, til sammen 850.000 kroner. Saken ble ført
av NFF på vegne av 93 NFF-medlemmer i Bærum. PFFs medlemmer i Bærum
har også anlagt sak mot kommunen. Denne er ennå ikke behandlet.
- Kommunen har anledning til å anke dommen innen ankefristen på
en måned. Hvis kommunen ikke anker, antar jeg at dommen vil bli lagt til
grunn også for den saken PFF-medlemmene har anlagt. Sakene er i det alt
vesentlige like. Slik situasjon er, er det mest sannsynlig at sakene blir forlikt,
slik at kommunen erkjenner at oppsigelsene er ugyldige. Fysioterapeutene vil
da få erstatning tilsvarende reduksjonen i driftstilskuddene, forklarer
Kraft.
Hvis dommen ankes
Ifølge advokaten vil dommen ikke få noen umiddelbar virkning for
PFF-medlemmenes sak hvis kommunen anker. Da vil dommen fra lagmannsretten (eller
evt. Høyesterett hvis saken skulle havne der) bli retningsgivende for
resultatet. Ved en anke er det av prosessøkonomiske grunner antagelig
fornuftig at vår sak stanses inntil det foreligger rettskraftig dom i
NFF-saken.
Rettens hovedargumenter
Øyvind Kraft har gått gjennom dommen, og funnet at retten i det
vesentlige la vekt på følgende punkter:
• De delvise oppsigelsene er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
• Forvaltningsloven kommer til anvendelse på oppsigelsene.
• Driftsavtalene er imidlertid også forretningsmessige avtaler.
Dette innebærer at både forvaltningsretten og privatretten kommer
til anvendelse.
• Driftsavtalene (ASA 4313) har i § 8.3 en oppsigelsesklausul. Det
fremgår av denne at en oppsigelse fra kommunens side må være
saklig.
• Basert på hva som er uttalt i forarbeidene til kommunehelsetjenesteloven
kan imidlertid ikke standardavtalen som er fremforhandlet mellom NFF og KS tas
på ordet. Retten uttaler om dette på side 20: ”Det kan ikke
være avgjørende hva som fremkommer i avtalen mellom Kommunenes
Sentralforbund og Norsk Fysioterapeuters Forbund.”Og videre: ”Det
er en motsetning mellom det uttalte i forarbeidene og det forhold at det er
avtalt at oppsigelse kan finne sted.”
• På denne bakgrunn kom retten til at oppsigelsesklausulen i §
8.3 må tolkes innskrenkende (Ordlyden i avtalen er m.a.o. rettslig sett
for dårlig for fysioterapeutene). Omgjøringsadgangen hva angår
inngåtte driftsavtaler er derfor snever.
• Ved vurdering av de fattede vedtakene må det foretas en interesseavveining
der de offentlige interesser veies mot de private innenfor rammene av en snever
omgjøringsadgang. Ved denne avveiningen kom retten til at vedtakene om
delvis oppsigelse av avtalene er ugyldige. Retten uttalte i denne forbindelse
at et tilsagn om driftstilskudd nyter et sterkt vern mot omgjøring. Og
videre at kommunen ved sine tilsagn i stor grad har bundet opp fremtidig forvaltningsmyndighet.
• Hensynet til det offentliges troverdighet tilsier at det skal vektige
argumenter for en oppsigelse. Det er allikevel en viss adgang til å gå
fra et tilsagn når det inntrer vesentlige endringer i relevante fakta.
• Det forelå ikke tungtveiende almene hensyn som gjorde det nødvendig
å gå til oppsigelser.
• Kommunen hadde andre muligheter som ikke ble benyttet (inndragning ved
ledighet)
• Kommunen har i den aktuelle perioden ansatt tre fysioterapeuter.
• Kommunen har ikke foretatt tilstrekkelig bred vurdering av andre alternative
innsparingsmuligheter.
• Fysioterapeutene har innrettet seg i tillit til de gitte driftstilskudd.
• Fysioterapeutenes innrettelseshensyn har særlig stor vekt.
• Lovgiver har villet gi fysioterapeutene et særlig vern som ikke
kan settes til side av en avtalebestemmelse.
• Fysioterapeutene (NFF-medlemmer) kan ikke kompensere driftstilskuddsbortfallet
med økte egenandeler.
Dersom Bærum kommune hadde fått gjennomslag for sin reduksjon av driftshjemler ville det fått store konsekvenser for alle privatpraktiserende fysioterapeuter i Norge sier PFF’s generalsekretær Henning Jensen. Hele avtaleverket ville måtte revurderes, fordi den økonomiske delen griper inn i avtaleverket på flere forskjellige plan. For eksempel ville det oppstå spørsmål om erstatning, hver gang en kommune fant det for godt å inndra en bit av driftstilskuddet. Det er for øvrig interessant å merke seg at retten har kommet frem til at utøverne har et sterkere oppsigelsesvern enn det som fremgår av § 8-3 i ASA 4313 på tross av at dette er en omforent avtale mellom NFF og KS. Her har NFF sovet i timen i forhandlingene med KS.
Feil metode
Det er ikke kommunens rett til innsparing som er dratt i tvil av tingretten,
men den metoden kommunen har benyttet. Bærum kommune valgte en metode
det ikke er hjemmel for i lov, avtaleverk eller hevd. Hadde kommunen fått
gjennomslag for sin metode i retten, ville dette uten tvil ført til at
samtlige av landets kommuner ville fulgt etter, og hele fundamentet for opprettholdelse
av de lovpålagte oppgavene ville vært i fare. Dette ville i sin
tur føre til at de rettighetene befolkningen er sikret i kommunehelsetjenesteloven,
folketrygdloven og pasientrettighetsloven når det gjelder fysioterapi,
ikke ville kunne oppfylles.
Samfunnsansvar
Lovverket som regulerer landets helsetjeneste, er utarbeidet for å ivareta
et helhetlig samfunnsansvar. En dårlig fungerende fysioterapitjeneste
vil ha som resultat at nødvendige funksjoner i forebygging, habilitering,
rehabilitering og kurativ behandling ikke vil bli ivaretatt. Konsekvensen av
dette ville blitt redusert funksjonsnivå for mange innbyggere, noe som
igjen ville ført til økte utgifter for kommunenes pleie- og omsorgstjeneste
og økte trygdeutbetalinger som samlet sett langt ville overstige de beskjedne
innsparingene kommunene ville få ved å redusere driftstilskuddene.
Kommunenes ansvar for primærhelsetjenesten går lenger enn akkurat
til en avveining av hva som tjener kommunen best økonomisk, kommunen
har faktisk også et lovfestet ansvar i forhold til sine innbyggere og
til samfunnet som helhet.
Det er ønskelig om privatpraktiserende fysioterapeuter nå kan få arbeidsro både i Bærum kommune og i landet forøvrig.