Kongressen 2008 ble en svært positiv opplevelse for oss som hadde tatt veien.
Mange av foredragene hadde stor relevans til privat praksis. Kongress er mye mer enn bare foredrag. I og med at de fleste overnatter på det samme hotellet er den sosiale delen minst like viktig. Jeg snakket med flere kollegaer i løpet av helgen. Noen av dem som var med på å starte PFF, uttrykte bekymring for forbundet. Enkelt påpekte at medlemsmassen ble eldre og eldre, og savnet påfyll av yngre og nyutdannede krefter.
Nå har ikke jeg oversikten over gjennomsnittalderen til PFF- medlemmene, men jeg deler oppfatingen av at PFF må satse mer på den yngre garde. Vi har nå fått den yngste lederen i PFFs historie og dette vil kanskje innlede en ny æra i forbundet. Det er i alle tilfelle en start der vi viser utad at vi er et forbund som ser ressursene i studentene og de nyutdannede, og bekymringene for forgubbing blir gjort til skamme. Vår ny leder har sagt at å øke medlemsmassen er ett av satsingsområdene fremover, og her kan alle ta i et tak for å få med kollegaer som er opptatt av fremtiden som fysioterapeut i privat praksis.

PFF har nå omkring 750 medlemmer i forbundet. Vi vil bli flere, slik at vi får bestemme direkte. Vi vil bli hørt!

Kosthold for optimal restitusjon og prestasjon

Tekst - Ingvild Amble Eriksen

At trening øker behovet for energi vet de fleste. Men hvordan bør vi spise for å oppnå optimale restitusjonsforutsetninger og bedre vår fysiske prestasjon?
Christine Helle, cand. scient i ernæring, har svaret.

Tekst Hilde Stette
De fleste norske idrettsutøvere har et energiopptak på mellom 2500 og 5000 kcal. Normalt aktive mosjonister trenger omkring 2500 kcal, selv om dette energibehovet
varierer veldig. Holder man seg fysisk aktiv øker behovet for karbohydrater, proteiner, og andre næringsstoffer.
Væskebehovet øker også.

Utfordringene når man trener mye består som oftest i å:
– oppnå optimale glykogenlagre før trening og konkurranse
– tilføre nok energi og væske før trening og konkurranse
– restituere optimalt mellom treningsøktene
– ha et sunt kosthold uten mye sukker og fett

Karbohydrater for gode fysiske prestasjoner
Under middels høy intensitettrening er karbohydrat foretrukket som energikilde.
Godt oppfylte glukoselagre tømmes omtrent etter en times trenning på 70% av makspuls. Etter dette begynner det å bli nødvendig med påfyll av karbohydrater. Har man et stort glykogenlager, vil dette øke prestasjonene ved høy intensitet. Ved å spise mye karbohydrater før en treningsøkt kan det ta tre ganger lengre tid før man blir utmattet. Kun karbohydrater blir lagret som glykogen, og her er pasta, brød, ris og poteter viktige kilder.
Anbefalt karbohydratinntak:
– Trener man mellom 1-2 timer om dagen, trenger man 5-8 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt.
– Driver man utholdenhetstrening over to timer, trenger man fra 7-10 gram

Det er en myte at man får større muskler med mer proteiner, sier Helle. En idrettsutøver har ikke behov for mer enn 2 gram per kilo kroppsvekt per dag.
Studier underbygger dette. Overskudd av proteiner i kroppen lagres som fett eller oksideres som energi.

Marius Solstrand - ny leder i PFF

Tekst: og foto - Hilde Stette

En ny epoke i PFF`s snart 25-årige historie har startet. Marius Solstrand (31) har tatt over ledervervet etter Trond Dalaker. Solstrand er den yngste lederen PFF har hatt. Selv mener han at han har store sko å fylle, men gleder seg til å ta fatt på de utfordrende oppgavene jobben krever.

Som de siste fire års nestleder i forbundet er Solstrand godt forberedt på hva som venter ham i lederstolen. Han er svært motivert til å sette i gang, og har lovet å sørge for at forbundet fortsetter i det positive drivet de har vært i de siste årene. Kampsakene PFF har hatt i alle år skal i høyeste grad videreføres.

Vil bringe forbundet opp og frem
Det skjer masse i forbundet i disse dager, og Solstrand gleder seg over å kunne
fortsette å bidra til å påvirke fremtiden til privatpraktiserende fysioterapeuter. De
fremste kampsakene til PFF i fremtiden vil være å jobbe mot å fjerne driftstilskuddsordningen slik at nyutdannede som ønsker seg inn i det private arbeidsmarkedet kan ha en sjanse til det. I tillegg skal medlemsmassen økes, og så skal styret i PFF håndtere spørsmålet om ny finansieringsordning. Denne saken har stor betydning for fremtiden til fysioterapeuter i privat praksis.

- Økning i medlemsmassen har vi egentlig hatt jevnt og trutt, men økningen går litt for tregt, sier den nye lederen. Forbundet har nå rundt 750 medlemmer, men skulle helst sett at flere private fysioterapeuter hadde fått øynene opp for det viktige arbeidet
PFF gjør for privatpraktiserende fysioterapeuter. Solstrand drømmer om å representere brorparten av alle private fysioterapeuter i Norge. Dette målet lover han medlemmene å jobbe målbevisst mot. Han legger likevel vekt på at arbeidet allerede er godt etablert på PFF`s agenda takket være godt styre og god ledelse i årene som har gått.
- Avgåtte leder Trond Dalaker har vært en viktig brikke i den store snuoperasjonen som har vært gjort i forbundet de siste årene. Han har bidratt sterkt til å snu både økonomien og aktiviteten i forbundet i en positiv retning. Jeg har lært mye av ham og vil videreføre det han har satt i gang. Han skal jo fremdeles være en nær støttespiller som nestleder det neste året.

Fysioterapi i privat praksis gratulerer den nye lederen med vervet!

Internasjonale fysikalske stimuli

Manuellterapi-utdannelsen i Australia avsluttet en omflakkende fysioterapeut- og studenttilværelse for Iwan Vos. Siden han avsluttet den teoretiske delen i 2006 har han holdt seg hjemme. Og hjemme er der hvor samboer og barn bor – i Norge. Men hjemlandet er Nederland. - Å få impulser fra andre steder, oppleve nye kulturer og møte kolleger fra andre land tilfører mye kunnskap man ikke får på skolen, mener den lavtflygende hollender.

TEKST OG FOTO : INGVILD AMBLE ERIKSEN

I 1996 var Iwan Vos ferdig på fysioterapiutdanningen i Enschede. Med ett års økonomiutdanning i bagasjen – et forsøksår da han ikke kom inn på fysioterapien – kom han seg gjennom de fire årene på høgskolen med forsterket nysgjerrighet på faget og yrket han hadde valgt. - Det var stor arbeidsledighet blant fysioterapeuter i Nederland på den tiden, men jeg fikk jobb likevel. Jeg hadde hele tiden vært bestemt på å jobbe i utlandet, og ikke lenge etter åpnet det seg et jobbtilbud i Sveits. Deretter gikk turen til Tyskland – før Iwan endte opp i Norge. Vårt land langt mot nord ble ikke, som tilfellet er for så mange andre fysioterapeuter, valgt av kjærlighetsgrunner. Ikke den gang. Da
han senere skulle ta et mer permanent valg av fast bostedsadresse, hadde imidlertid de norske amors piler for lengst truffet den høye, mørke nederlendingen.

Studentprisen 2007

Tre studenter utdannet i Nederland gikk av med studentprisen for 2007.
De kom til Sundvolden hotell under kongresshelgen for å motta sine 10 000 kroner i premie fra PFF.

Tekst og Foto Hilde Stette

Line Synnøve Larsen (24), Karen Margrete Wisur (26) og Ingrid Bjørgen fikk utdelt studentprisen under årets kongress
på Sundvolden hotell i Hole. Deres bachelor-oppgave «A pilot study: The Effects of Group Training on Health related Quality
of Life in Patients with chronic Neck Complaints», ble premiert med 10 000 kroner som jentene fikk med seg hjem.
De tre nybakte fysioterapeutene er ikke fremmede for å drive med forskning i fremtiden, men de er alle enige om at det
ikke blir i dag. Jentene var ferdig utdannet i 2007 og alle var studenter ved Fontys Paramedische Hogescholen i Nederland.
Hovedspørsmålet de stilte i sin oppgave var: «Er gruppetrening som fysioterapeutisk intervensjon fordelaktig for
helserelatert livskvalitet hos pasienter med kroniske nakkeplager? »
Ved å bruke spørreskjema på åtte kroniske nakkepasienter, og å studere 24 litteraturstudier på området, konkluderte jentene med at både pilotstudiet og inkluderte studier viser positive tendenser til at nakketrening i grupper påvirker den
helserelaterte livskvaliteten på en gunstig måte. Pilotstudiet viste at det var lite forandring i opplevd smerte etter gruppetreningen, men positive forandringer i andre områder av helserelatert livskvalitet. Jentene anbefaler videre og mer
forskning på området. PFF gratulerer!

Trening for et sterkere hjerte

- Tre uker i senga er det samme som 30 års aldring. Derfor skal vi så godt som aldri anbefale hvile for våre pasienter, sier Jan Helgerud. Han mener det er like farlig å være i ro som å røyke, og at det er dårlig trening å vaske huset.

Tekst og foto Hilde Stette

Med disse ordene ønsker Jan Helgerud, professor ved medisinsk fakultet (NTNU Trondheim) å få oppmerksomhet rundt den intensive treningen som gir økt utholdenhet og et sterkere hjerte. De som mener at all bevegelse er nyttig for å forebygge hjerte- og karsykdommer,
tar grundig feil, mener han. Han har selv forsket på konens intensitet under husarbeidet, og kommet frem til at det er dårlig trening å gjøre husarbeid.

Feilslått skritteller-kampanje
Jan Helgerud ønsker å opplyse folket om kroppens behov for økt intensitet. Han mener kampanjen med skritteller, og en oppmoding om 10 000 skritt om dagen, er helt feilslått i forhold til det som virkelig er helsefremmende, nemlig intensitetstrening.
- Skrittelleren er med på å senke intensiteten i befolkningen, mener han, og lav intensitetstrening bør kun brukes til å bli flinkere til noe, for eksempel å bli bedre til å svømme. Også når det gjelder å øke fettomsetningen, er best mulig oksygenopptak det mest effektive.
For å trene seg opp til best mulig oksygenopptak, bør man trene utelukkende på karbohydrater. - Trent flesk er ufarlig, sier Helgerud, som oppfordrer til å trene slik at man kan spise hva man vil. Og dette gjelder alle aldersgrupper. En studie gjennomført på 70-åringer viste at treningseffekten er akkurat like god som hos yngre mennesker. Treningsfremgangen er dessuten ofte bedre.

Anbefaler høyere intensitet
Den aerobe kapasiteten måles ved å dele tallet ved maksimalt oksygenopptak med kroppsvekten. Ifølge Helgerud er det dette tallet som kalles kondisjonstallet, og som er det viktigste tallet på fysisk forhold for å bedømme sjansen for tidlig død. Forskning viser at høyintensitetsintervalltrening er det som har best effekt når det kommer til å oppnå bedring av oksygenopptaket og dermed øke slagvolumet. En langkjøringsøkt gir ikke endringer i oksygenopptak og slagvolum. Man kan vedlikeholde, men ikke endre. Hos hjertepasienter er problemet at hjertet ikke pumper nok blod i minuttet, problemene ligger ikke i lungene eller muskulaturen. Derfor anbefaler ikke Helgerud langkjøring som pasientbehandling. Etter å ha oppnådd 85% av makspulsen, er effekten best, noe som betyr at man må være anpusten. Ifølge Helgerud trenger man ikke nødvendigvis pulsklokker og annet testapparat for å sjekke hvor høy puls man har, for pusten er det beste parameteret vi har.
Han mener moralen er enkel: - Få deg selv til å ikke orke å snakke under treningsøkten, da er du mest sannsynlig oppe på 85%, sier han.

Norsk forskning på ADHD blant voksne

Forskere i Bergen jakter på gener som kan beskytte mot ADHD, eller gi økt risiko for tilstanden. Signalstoffet serotonin ser ut til å være viktigere enn antatt.

Tekst Hilde Stette

Mye tyder på at lavt nivå av signalstoffet serotonin i hjernen kan være blant årsakene til hyperkinetisk forstyrrelse. Genetiske analyser av voksne ADHDpasienter bekrefter også en kobling til andre psykiske lidelser og kan gi svar på hvorfor medisiner som påvirker dopaminnivået ikke alltid er så effektive.
En tverrfaglig forskergruppe i Bergen er blant de få som arbeider med voksne ADHD-pasienter. De undersøker spesielt det biologiske grunnlaget for det man på norsk kaller for hyperkinetisk forstyrrelse eller hyperaktivitet. Svært mange er utenfor arbeidslivet, 38 prosent av voksne ADHD-pasienter sliter med rusmisbruk, og flertallet rapporterer også andre psykiske problemer. Forskningsprosjektet er tenkt å vare til 2016, og forskningsgruppen har etablert et godt internasjonalt samarbeid og tar sikte på å få inkludert flere tusen voksne ADHD-pasienter i sine analyser.

Lite forskning på voksne
For å få bedre innblikk i det som karakteriseres som ADHD, samarbeider forskerne innen epidemiologi, nevropsykologi, molekylærgenetikk og basal molekylær nevrovitenskap. – Tidligere mente man at ADHD var noe man vokste av seg, og det har derfor vært gjort lite forskning på voksne med denne tilstanden. Nå tror man imidlertid at symptomene vil vedvare i over halvparten av tilfellene, og mye tyder på at disse voksne pasientene tilhører en kjernegruppe med spesielt alvorlig ADHD, der genetiske komponenter er sentrale, sier forsker og professor Jan Haavik ved Universitetet i Bergen, som både er psykiater og biomedisiner.

Kilde: www.forskning.no

PFF'S NYE SENTRALSTYRE VALGT PÅ ÅRSMØTET 2008