Mange nystartede fysioterapistudenter blir overrasket og kanskje også skuffet når de skjønner at fysioterapi er så mye mer enn trening, og at trening faktisk ikke vektlegges i grunnutdanningen. Mange opplever å være ferdig utdannet fysioterapeut, og ikke vite noe mer om treningsdosering enn det de visste før de gikk inn i studiet. Dette er kjedelig for dem som var motivert av nettopp treningstankegangen da de søkte seg inn på studiet. Trening er på mange måter blitt «normalisert», og det er forventet at vi som fysioterapeuter skal kunne mer om trening enn om varmepakninger og ultralyd. Slik er det i 2008.

Trening er definitivt i tiden! Det forskes for fullt, og det kreves av oss at vi skal holde oss oppdaterte om siste nytt innen området. Flere studier viser at en aktiv behandlingstilnærming har mer effekt enn en passiv. Nettopp derfor kommer årets PFF-kongress til å være en utviklingsmessig og ikke minst sosial nødvendighet.

Kongressen nærmer seg med stormskritt, og vi gleder oss til å bli bedre på temaer som nettopp trening og treningsdosering. Foreleserne, som blir presentert i bladet, kommer til å presentere de nyeste tankene om trening og kosthold. Kongressen vil dessuten gi alle mulighet til å skaffe seg en oversikt over PFF`s kurstilbud, møte andre privatpraktiserende fysioterapeuter og være en arena for en fantastisk givende helg!

Vi gleder oss!! Håper du kommer!

Mindre smerter med nakketrening

Tekst - Ingvild Amble Eriksen

Målrettet styrketrening har god effekt - på både kort og lang sikt - for å minske kroniske smerter i nakkemuskulaturen. Dette viser resultatene fra en undersøkelse gjort av Det nasjonale forskningssenter i Danmark. De gjorde studien på kvinner på arbeidsplasser med monotont arbeid.

Gjennom et halvt år ble 48 kvinner fra syv forskjellige arbeidsplasser observert før, under og etter undersøkelsen.
Kvinnene ble delt i tre grupper – en gruppe fikk målrettet styrketrening, en gruppe fikk generell kondisjonstrening og den siste gruppen fikk helsemessig veiledning. Gruppen som fikk styrketrening hadde størst positiv effekt på de kroniske smertene i nakkemuskulaturen.
Smertereduksjonen var betydelig og hadde langvarig effekt. Også de kvinnene som gjennomførte kondisjonstrening fikk bedret smertetilstanden, men i mindre grad og kun en kort periode etter hver trening.

Kilde: stami.no, 22. Januar 2008

Styrketrening mot overvekt

Tekst: Hilde Stette

Ifølge en ny studie har styrketrening mot overvekt større effekt enn en joggetur. Forskerne bak studien mener at den eksplosive styrketreningsmuskulaturen med overvekt av fibertype 2, har en større betydning for stoffskiftet enn man tidligere har vært klar over.

Det er altså ikke bare for utseendet man bør ha svulmende muskler. Også stoffskiftet øker med økt muskelmasse.
Positiv helseeffekt for overvektige Når vi trener utholdenhet, bruker vi muskulaturens fibertype 1 som er tilpasset maksimal utholdenhet. Når vi aktiverer eksplosiv styrke, er det derimot kroppens skjelettmuskler med høyt innhold av fibertype 2 som brukes. Ved å bruke genmodifiserte laboratoriemus, undersøkte amerikanske forskere på den mulige helsebetydningen av de forskjellige muskeltypene. Styrketreningsmuskulaturen i mus og mennesker påvirkes i stor grad av et gen kalt Act 1. De utholdende muskelfibrene påvirkes derimot ikke i like stor grad av dette genet. Dette genet kunne forskerne i studien «skru av
og på» hos musene.

Kilde: www.forskning.no
Ref.: zumiya et al.: «Fast/Glycolytic Muscle Fiber Growth Reduces Fat Mass and Improves Metabolic Parameters in
Obese Mice». Published in Cell Metabolism 7, 159-172, February 2008. DOI 10.1016/.cmet.2007.11.003.

Fysioterapeuter for snille

Heidi Fure, leder ved NIMI`s treningsavdeling, har mange ganger erfart at fysioterapeuter er for «snille» når det gjelder å dosere trening. For å oppnå det beste resultatet bør vi tørre å kreve mer av pasientene våre, mener hun. - Ta utgangspunkt i personen, ikke alder og diagnose!

Tekst Hilde Stette

- Det jeg opplever når jeg underviser i treningsfaget, er at mange fysioterapeuter er skeptiske til treningsdoseringen hos pasienter. Mange
er redde for å gjøre vondt verre for pasientene sine. Fure mener denne holdningen kan være en faktor som hindrer optimal fysisk progresjon hos pasienter og også mosjonister flest. Hun mener at hvis man ser stort på det, er det ikke så mye man kan gjøre galt i en treningssituasjon.
- Det er klart at man bør være mer forsiktig når man trener med prolaps i ryggen, derimot er det ingenting som tilsier at det er farlig å trene hardere når man har lumbago, eller uspesifikke ryggplager.

Kinetic Control

- Hvordan påvirker smerte og dysfunksjon bevegelsesapparatet? Og hvilke behandlingsstrategier kan vi bruke for å redusere smerten og gi pasienten et mer optimalt bevegelsesmønster? Spørsmålet stilles av fysioterapeut Grete Mellingen Homstøl. Hun holder kurs verden over i undersøkelse og behandling av motorisk kontroll. Nå starter PFF en kursrekke i Kinetic Controll.

Tekst Ingvild Amble Eriksen

Grete Mellingen Homstøl er sentral i interesseorganisasjonen Kinetic Control, som har som målsetting å systematisere og
forske på bevegelsesapparatets funksjon og hvordan uhensiktsmessige bevegelsesmønstre kan skape smerte og skader i
ledd, muskler, bindevev og nervesystemet. Det sentrale er å fi nne ut hvordan man på en mer effektiv måte kan behandle slike
skader og smerter, ut fra et motorisk kontrollperspektiv. Og, ikke minst, hvordan man hindrer tilbakefall hos pasienter med
muskel- og skjelettlidelser.
- Det er et faktum at svært mange pasienter får de samme smertene og lidelsene igjen og igjen – til tross for behandling. Ved å øke forståelsen for hvordan bevegelsesapparatet fungerer, kan vi lettere avdekke smerte og patologi relatert til bevegelsesdysfunksjon og forebygge nye smertetilstander.
Smertene kan i seg selv gi dysfunksjon, men et ugunstig bevegelsemønster kan også være den bakenforliggende årsaken til smertene, sier Homstøl.

Basiskunnskap
Interesseorganisasjonen Kinetic Control har som mål å systematisere forskning og kunnskap innen motorisk kontroll, og har utviklet verktøy og metoder for å omsette teori i praksis. Kursene i kursrekken er evidensbaserte og fokuserer på de kliniske implikasjoner nyere viten om undersøkelse og behandling av motorisk kontroll gir oss. - Metoden sporer terapeutene til
klinisk resonnering og gir kunnskap om hvilke behandlingsverktøy som kan brukes i de ulike situasjonene, mener Grete
Mellingen Homstøl.
Ved siden av å forestå forskning og samle kunnskap, skal interesseorganisasjonen også formidle etter- og videreutdanning.
Kursene er svært populære i hele verden, men i Norge har det imidlertid vært litt stille rundt Kinetic Control en periode. Nå har PFF tatt fatt i behandlingsregimet, og arrangerer det første konseptkurset 24. og 25. mai i Drammen. Konseptkurset har som målsetting å gi det store bildet, og å gjøre deltakerne kjent med prinsippene for undersøkelse og behandling – hva gjør man og hvorfor. Evaluering er også en viktig del av konseptet – hvordan man monitorerer endringene for å måle effekten av tiltakene man setter inn. Når prinsippene er kjent, kan man bruke egen kreativitet og tidligere ervervet kunnskap til å omsette
prinsippene i behandling. Konseptkurset omhandler hele kroppen. Man setter tingene i system og ser at alt henger sammen. Kurset består av omtrent 60% teori og 40% praksis. Fordypning De påfølgende kursene er fordypningskurs på enkeltområder som rygg, nakke, skulder, hofte etc. På disse kursene vektlegges praksis, og 80% er basert på «hands on»-undervisning. - Det er viktig å understreke at behandlingsprinsippene som blir presentert ikke forkaster andre behandlingsmetoder. Dette er et supplement, og alle verktøy man har i sin «verktøykasse» fra tidligere, kan inkluderes i behandlingsprosessen.
I tillegg får man noen nye verktøy å bruke. Målet er å inneha et bredt spekter av «verktøy» i konseptforståelsen for motorisk kontroll, forklarer Grete. Mastergradsstudium Kinetic control er en egen spesialisering med ettårig mastergradsstudium ved
Keele University i England. I Norge er kursrekken kun å få som helgekurs. Kursene er til gjengjeld så godt ansett at man etter å ha gjennomgått enkeltkursene kan gjennomgå et kortvarig fordypningskurs i England, og med påfølgende oppgaver/fagfordypning 30 mastergradspoeng. Kinetic Control samarbeider også tett med den britiske manuellterapiforeningen om den internasjonale konferansen i bevegelsesdysfunksjon som avholdes for tredje gang i Skottland
neste år. Ytterligere informasjon finnes på www.kineticcontrol.com.
- Vi ser frem til å avholde dette første konseptkurset, og interessen for og på dette kurset vil være avgjørende for hvordan vi legger opp kursrekken av fordypningskurs, avslutter Grete Mellingen Homstøl.

Takstplakaten undergraver aktive behandlingsformer

Tekst: Hilde Stette

Fysioterapeut Hanne Borg Finckenhagen driver i stor grad aktiv trening i sal for både friske og kronisk syke. Hun provoseres av at takstplakaten undergraver den dokumenterte verdien av aktiv trening, og honorerer passiv benkebehandling. Egentlig ønsker hun både driftstilskuddet og takstplakaten dit pepper`n gror.

Hanne Borg Finckenhagen er foregangskvinne i Norge når det gjelder trening i grupper. I sin bedrift «Hos Hanne», tar hun imot gymmere i alle aldre, fra helt friske til kronisk syke. Hun mener det er mye helse å vinne på at aktiv trening i grupper blir taksert høyere.

- Det signaliseres ganske tydelig gjennom takstplakaten at gruppetrening for pasienter ikke er viktig, sier hun. Slik det er i dag får man refusjon for gruppetrening hvis antall pasienter er 5. Har man flere deltagere i gruppen, gis det ikke refusjon for disse. Finckenhagen har holdt grupper i 20 år, og hun mener at hun godt kan trene både 10 og 15 mennesker på en gang uten at det går ut over kvaliteten på det hun gjør. Men i den grad det er mulig å være effektiv som fysioterapeut, setter altså takstplakaten en stopper for dette.

Skjuler god fysioterapi
Selv har Finckenhagen valgt ikke å bruke tid på å utnytte rekvisisjonsordningen på dette området. Hun har 10 fysioterapeuter av 16 instruktører i teamet. Av dem er hun den eneste som har driftsavtale. For kun noen få pasienttimer vil hun ikke bruke krefter på å håndtere rekvisisjoner. De som går i Hannes grupper, får dessuten lov til å være fleksible mellom de omlag 30 ulike gruppene, for å få best mulig
treningsutbytte. Hun mener at det sier seg selv at dette ikke er mulig å administrere.
Men hun legger vekt på at dette til syvende og sist skjuler god og dokumentert fysioterapi, noe hun synes er synd. Hun frykter at mange fysioterapeuter dropper den effektive behandlingsformen fordi det ikke gir den store gevinsten. - Vi har et problem som faggruppe
hvis vi ikke rydder opp i slike problemer, sier hun.

Ønsker driftstilskuddsordningen bort
Finckenhagen legger vekt på at denne type trening er effektfull for svært mange pasientgrupper. Den er dessuten godt dokumentert, noe som ifølge henne burde gjenspeiles i takstplakaten. Selv skulle hun gjerne vært både driftstilskuddet og takstplakaten foruten.
- Det utdannes stadig unge fysioterapeuter som er flinke og oppdaterte på trening og fysioterapi generelt, og som vet hva evidence based betyr. De er ofte kjempedyktige, og fulle av ambisjoner og entusiasme, men forsvinner til andre markeder fordi de taper konkurransen mot etablerte fysioterapeuter med driftstilskudd fra mange år tilbake. Finckenhagen mener det er en stor svakhet at det ikke eksisterer kvalitetssikring som tvinger fysioterapeuter til å oppdatere seg fortløpende innen fag og forskning.
- Driftstilskuddsordningen hindrer de mange flinke til å komme seg opp og frem, og lar fysioterapeuter som ikke oppdaterer seg få lov til å sitte i fred med tilskuddene sine. Dette er ikke riktig, og det bør faggruppen vår ta tak i, sier hun til Fysioterapi i privat praksis.

Utsett alderdommen med fysisk aktivitet

- Stillesittende mennesker eldes raskere, og får et kortere liv.

Tekst: Hilde Stette

En ny forskningsrapport viser at vårt aktivitetsnivå påvirker de biologiske prosessene som er knyttet direkte til aldring, og at dette vises i genene våre. Rapporten som ble publisert i Archives of Internal Medicine nylig, konkluderte med at inaktivitet kan minske folks levetid ved å gjøre dem predisponerte for aldersrelaterte sykdommer, og også påvirke selve aldringsprosessen direkte.
Undersøkelsen tok for seg 2500 tvillinger. Disse ble intervjuet om fysisk aktivitetsnivå, røykevaner og sosioøkonomisk
status. Deltagerne i studien gav dessuten blodprøver slik at forskerne kunne hente ut DNA og undersøke telomerlengden i de hvite blodcellene. Telomerene er gensekvenser som repeteres på slutten av kromosomene. Disse blir kortere over tid og er en god markør for biologisk aldring. Det viste seg at menn og kvinner som var mindre fysisk aktive, hadde kortere telomerer i
de hvite blodcellene enn de som var mer aktive.

Kilde: www.forskning.no/ artikler/2008

Økt fokus på de motiverte

- Den viktigste faktoren for å komme tilbake i arbeid er at den uføre har en positiv forventning om å lykkes. Sats derfor på å rehabilitere de som vil jobbe!

Tekst Hilde Stette

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Liv Heide Magnussen, forsker på hvordan en kan hjelpe uføretrygdede med ryggplager tilbake i arbeid. Hun mener at samfunnet bør bruke mer midler på å få de jobb- motiverte ut i arbeidslivet enn de som ikke er motiverte.
Hennes undersøkelse viser at hele åtte av ti av uføre med ryggplager ikke har tro på at de noen gang kommer tilbake til jobben igjen. Magnussen mener dette er kjernen til problemet, og at den viktigste faktoren for å komme tilbake i arbeid avhenger av om de uføre har
positive forventninger om å lykkes.

Personlig og motiverende
89 personer deltok i undersøkelsen. Halvparten av disse fikk gå på et arbeidsrettet og personlig motiverende rehabiliteringskurs. Andre halvpart av gruppen fulgte det vanlige opplegget som tar sikte på å få de uføre ut i jobb. Resultatet viste tydelige forskjeller mellom
gruppene. Året etter undersøkelsen viste det seg at dobbelt så mange fra det motiverende rehabiliteringskurset var i ferd med å skaffe seg jobb sammenlignet med den andre gruppen. Felles for de som var i gang med en arbeidsrelatert prosess var at de var ved bedre helse, og at de var positive til å begynne å arbeide igjen.

- Det er lett å miste troen på seg selv og sin arbeidsevne når man er ufør, sier Magnussen til forskning.no. Hun mener undersøkelsen viser at det er hensiktsmessig å drive personlig og oppfølgende motivasjonsarbeid for denne gruppen med uføre.

Blir behandlet som «case» i NAV- systemet
Mer enn 330 000 mennesker er ifølge NAV uføretrygdet i Norge i dag. En tredjedel av disse skyldes muskel- og skjelettplager. Dette koster samfunnet flerfoldige milliarder kroner hvert år. Magnussen mener at det aller viktigste for å endre på disse tallene er å hindre at folk faller ut av arbeidslivet til å begynne med. Det hjelper ikke at gevinsten ofte er liten på å få seg en jobb. Magnussen mener det finnes mange eksempler på at trygd gir bedre økonomisk uttelling enn arbeid.
- De uføre føler dessuten ofte at de blir behandlet mer som en sak enn et menneske, og for enkelte frister det derfor mer å være hjemme for å ta seg av familie og barnebarn, sier Magnussen, som legger til at det er en enorm påkjenning for mange uføre å skulle prøve seg på jobbmarkedet igjen, for så å mislykkes.

PhD for fysioterapeuter?

Lærere, lektorer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, førskolelærere, politi og andre med profesjonsutdanning bør få mulighet til å gjennomføre et doktorgrads-studium. Det er Unio som skriver dette på sine nettsider 31. januar. Organisasjonen mener det er behov for flere med forskerkompetanse innen disse yrkene.

Av: Ingvild Amble Eriksen

En ordning med nærings-PhD er prøvd ut. Ansatte i en bedrift kan gjennomføre et doktorgradsstudium der de henter temaet fra egen arbeidsplass eller næringslivet generelt, og der veilederne er fra næringslivet og/eller egen bedrift og utdanningsinstitusjonen. Målet er å styrke kunnskapsoverføringen mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene.
Det er også lang tradisjon for at forsknings- og utdanningsinstitusjoner samarbeider om utdanning av PhD’er. Unio foreslår at det etableres en tilsvarende prøveordning for fl ere profesjonsyrker for å stimulere til at fl ere tar doktorgradsutdanning og for å styrke samspillet mellom teori og praksis.

Kommunale jobber lite attraktive:
Nyutdannede fysioterapeuter ønsker privat praksis

Nyutdannede fysioterapeuter ønsker seg ikke jobb i kommunene. Kun 20% av de spurte kunne tenke seg kommunal jobb, viser en undersøkelse blant 116 fysio-terapeuter. NFF hevder at det er en for lav minstelønn som er årsaken.

Tekst: Ingvild Amble Eriksen

Kun 280.000 kroner kan en nyansatt kommunal fysioterapeut risikere å få som årslønn. Forbundsleder i NFF Eilin Ekeland uttaler til nrknyheter.no at hun synes det er pinlig å si til sine medlemmer hva minstelønnen for kommunalt ansatte fysioterapeuter er. Hun mener at kommunene kan by på mange spennende arbeidsoppgaver, men at en begynnerlønn på under 300.000 kroner er uakseptabelt etter fire års utdannelse. NFF-lederen varsler at begynnerlønnen blir et viktig tema i vårens tarifforhandlinger.

Privat praksis på ønskelisten
Undersøkelsen avdekker at de aller fleste, 31.5% av fysioterapeutene, ønsker å jobbe i privat praksis, mens 21% ønsker seg jobb på sykehus. På plassene deretter kommer de som ønsker en kombinasjon av de ulike alternativene og «vet ikke»-gruppen. Helt nederst finner vi gruppen som ønsker seg kommunal jobb – kun 5% ønsker seg ansettelse i en kommune.

Ingen lønnsvekst i sikte
Rådgiver i KS, Arne Norum, er overrasket over den manglende interessen for kommunal jobb, men han uttaler at så lenge det ikke skorter på rekruttering til ledige stillinger vil lønnsnivået holdes der det er. Han hevder at fysioterapeutenes lønnsnivå har hatt den samme
utviklingen som andre yrkesgrupper i kommunal sektor.

Kilde: nrknyheter.no 12. februar 2008.

NFF tror pengene – eller
mangel på sådanne – har
skylden for at fysioterapeuter
ikke ønsker seg
kommunale jobber. NFF
burde kanskje ha jobbet
noe bedre for sine egne
medlemmer...???

Restituerende og prestasjonsfremmende kosthold

- Det stilles spesifikke krav til hva idrettutøvere skal spise for å prestere og restituere seg optimalt, både norske og internasjonale anbefalinger. Det viktige for meg er å omsette teorien i praksis – hva betyr forskningen og retningslinjene for en idrettsutøvers daglige liv, sier ernæringsfysiolog Christine Helle. Hun har ti år bak seg som kostholdsveileder i Olympiatoppen.

Av: Ingvild Amble EriksenFoto: Fame

Selv er Christine Helle tidligere roer, og det var med ro-landslaget hun startet sin kostrådgiver-virksomhet blant idrettsutøvere. Hun har idrettsutdanning fra Norges Idrettshøgskole i tillegg til cand. scient.-grad i ernæring fra Universitetet i Oslo. I tillegg har hun forfattet og gitt
ut to kokebøker, i Norge og Sverige.
- Vi ser at den teoretiske ernæringsfysiologien kan være vanskelig å etterleve fordi det kan være utfordrende å sette seg inn i hva dette betyr i praksis. Derfor er stadig mer av min virksomhet basert på å gi praktisk veiledning – hvordan setter man sammen måltider, hvilke matvarer bør eller må man få i seg hver dag - og når skal man spise hva i forhold til trening, konkurranser og hvile for å få optimalt utbytte av treningen. Måltidsfrekvens er også sentralt i et riktig kosthold.

- Fysioterapeuter bør vite mer om doping

Einar Hveem fra Antidoping Norge mener at fysioterapeuter bør vite mer enn den menige mann når det gjelder doping.

Tekst: Hilde stette
Foto: Christian Mørdre

Einar Hveem skal holde fordrag ved PFF-kongressen om doping i idretts-Norge. Han mener fysioterapeuter har en viktig oppgave på dette området, siden vi ofte vanker i treningsmiljøene. Svært ofte er fysioterapeuter en naturlig del av støtteapparatet rundt idrettsutøvere, på fl ere nivåer. Hveem ønsker derfor kunnskap om doping inn som en selvfølgelig del av kunnskapsgrunnlaget til alle fysioterapeuter.

Fysioterapeuter bør vite mer enn andre
I utgangspunktet ønsker Hveem å snakke om skadevirkninger i forhold til bruk av dopingmidler. For Antidoping Norge er det viktig at helsepersonell generelt kan litt mer om dette enn den menige mann. Mange privatpraktiserende fysioterapeuter er dessuten tilknyttet treningsinstitutter. Også på dette området er det viktig at fysioterapeuter er observante og kan noe om problemet. Antidoping Norge har per i dag avtaler med over hundre private treningsinstitutter. Her driver de informasjonsformidling, testing og forebyggende arbeid.

Forebyggingen omfatter i stor grad sentrale spørsmål som kosttilskudd og ernæring. - Vi bruker gjerne gode forbilder som
eksempel. Ole Einar Bjørndalen er et godt eksempel på at man kan nå idrettslig langt ved å konsentrere seg om gode
kostholdsvaner, sier Hveem, som gjerne ønsker å avmystifi sere denne delen av toppidretten.

Vil presentere det aller siste innen treningsforskning

Jan Helgerud er en av landets fremste forskere på trening. Han vil være til stede på årets PFF-kongress, og skal presentere det siste på forskningsfronten, også nye studier som ennå ikke er publisert.

Tekst: Hilde stette

Jan Helgerud kommer for å snakke om utholdenhet og oksygenopptak for overlevelse og prestasjon. Han kommer til å gå gjennom kunnskap om metodikker for å forbedre oksygenopptaket i både i forebyggings- og rehabiliteringsøyemed. Han vil dessuten demonstrere en oksygenopptaks-test for deltagerne på kurset. Han er svært opptatt av å videreformidle det han oppfatter som forskningsfronten på
dette området. Det er mye forskning på gang, og PFF`s kursdeltagere skal få godt innblikk i alt som skjer.

Anerkjent og kunnskapsrik
Jan Helgerud er professor i medisin og idrettsfysiologi ved det Medisinske fakultetet ved NTNU i Trondheim. Han har forsket på begrensninger i oksygentransporten og de fysiologiske tilpasninger ved utholdenhetstrening fra pasient til idrettsutøver. Han har også
studert kraft- og kraftutvikling, og de fysiologiske tilpasninger som følge av styrketrening. Helgerud har en rekke vitenskapelige artikler i internasjonale journaler, og har vært gjesteprofessor ved fl ere universiteter i USA. Helgerud har praktisk erfaring som trener og treningsrådgiver innen fl ere idretter. Han har vært landslagssjef i langrenn og er/har vært rådgiver for mange fotballag i Champions League (Celtic FC, real Madrid FC og Barcelona FC).

En spennende foredragsholder som vi forventer å lære mye av.

Optimal funksjon og prestasjon

Overlege ved Toppidrettsenteret, Ola Rønsen, tar for seg to ulike temaer på Kongressen. Den første bolken handler om hvordan man kan utrede og følge opp dårlig fungerende utøvere. Den andre delen av foredraget tar for seg restitusjon etter utholdenhetstrening – hvordan måles evnen til restitusjon og hva kan gjøres for å optimalisere restitusjonen. I 2002 fikk Ola Rønsen doktorgrad etter sin avhandling om hvordan man måler restitusjon.

Av: Ingvild Amble Eriksen
Foto: toppidrettssenteret

Legen har selv vært aktiv i friidrettsmiljøet, men betegner seg som en B-utøver. At det var idretten som «tok ham» anser han som noe av en tilfeldighet, men hans interesse for idrett la et visst grunnlag for valg av spesialisering. At han fi kk en del idrettsutøvere som pasienter da han drev allmennpraksis gjorde også sitt til å styrke engasjementet.
Siden 1989 har han vært engasjert i idrettsmiljøet – først som lege for Tjalve frem til 1992, da han ble tilknyttet Toppidrettssenteret. Ola Rønsen har vært medisinsk ansvarlig for skøyte-, langrenns- og alpinlandslaget, og han har vært lege på helseteamet under fire olympiske leker; 1994, 1998, 2002 og 2004. Han er fortsatt lege for alpinistene, men har også det øverste medisinske ansvaret som sjefslege for OL-laget som skal til Beijing. Ola Rønsen har sin medisinske grunnutdanning fra Universitetet i Oslo, en cand. med.-grad fra
samme sted, spesialisering i idrettsmedisin, og han har også en bachelor-grad i psykologi fra Universitetet i Washington i Seattle, USA.

Dårlig fungerende idrettsutøvere
At en del idrettsutøvere til tider sliter med å prestere på sitt egentlige nivå, er ikke uvanlig. Ofte omtales dette som «ute av form», men ifølge Ola Rønsen er det viktig at det medisinske støtteapparatet lærer om symptomer og tegn som de dårlig fungerende utøverne målbærer. Det kan ligge ulike faktorer bak de dårlige prestasjonene, eller det at man kjenner at kroppen ikke responderer med ønsket effekt på trening og restitusjon.
- Utøveren må utredes for å avdekke hvilke problemer som forårsaker den dårlige funksjonen. I første rekke er det utøverens fysiske prestasjonsevne man griper fatt i, men det kan selvsagt også ligge mentale komponenter bak når man fungerer dårlig. Det mentale og
det fysiske henger sammen der det ene påvirker det andre. Derfor er det viktig å avdekke årsak og symptomer.

Mensendieckbehandling mot kroniske smerter

En ny doktorgradsavhandling viser at mensendieckbehandling har en god effekt i behandlingen av kvinner med underlivssmerter.

Tekst Hilde Stette

Høgskolelektor Gro Killi Haugstad ved Høgskolen i Oslo har systematisert data fra mange års prosjektarbeid der hun har
forsket på alternative behandlingsmåter for kvinner med store og uforklarlige underlivssmerter. Utgangspunktet for undersøkelsen var en hypotese om at pasienter som får mensendieckbehandling i tillegg til vanlig gynekologisk behandling, blir friskere enn de som bare får gynekologisk behandling. Haugstad har brukt en mensendieck somatokognitiv tilnærming, en metode som nå er utviklet til bruk for behandling av kroniske underlivssmerter hos kvinner.

Hypotesen bekreftet
Mensendieckmetoden har som mål å legge til rette for endringsprosesser gjennom en kroppslig læreprosess. Utforsking av bevegelse i egen kropp er sentralt i denne læringen. Her blir mensendieckøvelser benyttet. I Haugstads undersøkelse deltok 60 kvinner med kroniske underlivssmerter, og resultatet var at Haugstads hypotese ble bekreftet. Av de som fikk mensendieckbehandling i tillegg til gynekologisk behandling, ble alle signifi kant bedre etter tre måneder. Særlig gjaldt dette åndedrett, gange, balanse og bevegelse.
På en smerteskala fra 0-10 oppga kvinnene at de hadde gjennomsnittlige smerter på 3.2 mot 6.1 da oppfølgingen startet. I kontrollgruppen hadde gruppen i snitt bare gått ned ett poeng. Etter en behandlingspause på ett år viste det seg at kvinnene hadde enda mindre smerter, og smertene hadde gått ned til et snitt på 2.0. Behandlingsgruppen var i tillegg mindre rammet av angst og depresjon, og kunne vise til bedre mestringsevne enn kontrollgruppen.

Somatokognitiv tilnærming
Haugstads tilnærming til pasientene var først og fremst fysisk, med øvelser for å gi bedre bevegelseserfaringer og bevissthet
på dyp og rytmisk pust. Pasientene måtte være aktive deltagere gjennom hele behandlingen med terapeuten som medvandrer.
Mange av pasientene med kroniske underlivssmerter hadde tidligere unngått å gå tur, ligge på magen eller ha sex. En sentral del av behandlingen var å snakke med pasientene om smertemekanismene, og øke pasientens forståelse for hvordan kroppog sjel henger sammen. Et poeng var også at smertene skulle avmystifi seres og forstås, og at det ikke var farlig å bevege seg på tross av smertene.
Haugstad fokuserte på de daglige aktivitetene i samtaler med pasientene, ikke smertene.

Kilde: www.forskning.no